Storgata i Lilleputthammer
Storgata i Lilleputthammer
Storgata i Lilleputthammer
Storgata i Lilleputthammer

Storgata 1:4 skala

Føl deg som en kjempe i den lille Storgata - en kopi av Storgata i Lillehammer á 1940.

Lilleputthammer Familiepark er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer anno 1930-tallet, bygd i målestokk 1:4. For voksne gir Lilleputthammer Familiepark et historisk tilbakeblikk til 1930-tallet med datidens forretninger, hotell og kafeer. For barna er det stor stas å føle seg som kjemper i den lille byen, og titte inn i vinduen hvor litt forskjellig er utstilt. Det er også mulig å gå inn i mange av husene.

I Barnas Bokby midt i ”Storgata” finner du Europas største samling med brukte barnebøker - nesten 15 000 brukte barnebøker fordelt på 5 hus.

 

Bli med på byvandring i Lilleputthammer

Nedenfor har vi beskrevet noe av historien bak de ulike bygningene og gårdene på Lillehammer. Lillehammer tilhører de såkalte ”anlagte byer”. 7. august 1827 ble bygrunnleggelsen vedtatt av regjeringen, men utstikkingen av tomter kom ikke i gang før i 1828. Veiinspektør C. Buchholz`s plan og bygningsvedtekter ble vedtatt ved en kongelig resolusjon først 7. juli 1828. I bygningsvedtektene var det gitt regler for bebyggelsen, for gatenes bredde og husene i forhold til gatelinja. Her finnes bestemmelser om at hjørnebygningene skulle ha brukket hjørne på minst 5 alens bredde. Resultatet av bestemmelsen er lett synlig i Lillehammer fremdeles.

Byggeskikken i Lillehammer vitner om nøkternhet og lite ekstravaganse. Men begynner man først å lete og se etter, finner en likevel mange morsomme og interessante bygningshistoriske uttrykk både i helheter og detaljene.

Storgata 31

Storgata 31 – Wiesegården
Bygningen er fra Lillehammers eldste periode, og er oppført i empirestil av kjøpmann Ludvig Wiese. Halve første etasje var forretningslokale, og i andre etasje var det en stor sal hvor Wiese holdt store juleball med opptil et par hundre gjester fra Lillehammer og bygdene rundt.

 

Storgata 30

 Storgata 32 – Astrupgården
Bygningen er et toetasjes laftet tømmerhus, og bygd med stående panel i utpreget bygotikk med innslag av dragestil. Bygningen er et godt eksempel på den typiske og praktglade byggeskikken i siste halvpart av forrige århundre.     

 

Storgata 41

Storgata 41
Bygningen er bygget i sveitserstil, og ble oppført av kjøpmann Rolf Bjørke omkring 1900.    

 

Storgata 42

Storgata 42
Er også bygget i sveitserstil. På hjørnet har det vært drevet butikk i over 100 år. I begynnelsen av 1900 tallet handlet Netta Olsen hvitevarer her. Senere ble forretningen overtatt av Helene Forberg, og i 1921 åpnet Ivar Rønnings Manufaktur.  

 

Storgata 46

Storgata 46 – Raabe-gården
Er oppkalt etter gartner Raabe, som hadde blomster og grønnsakbutikk her i en årrekke. Den kjente kunstdreier og pipefabrikant Gudbrand Larsen etablerte seg i bygningen i 1844.   

 

Storgata 45

Storgata 45
Er en tømmerbygning forblendet med teglstein og pusset, oppført i 1850 åra. Den ble gjerne kalt Baumannsgården etter distriktslege Ludvig Adolf Baumann som var lege på Lillehammer fra 1858-78. I første etasje var Promenadekafeen.   

 

Storgata 62

Storgata 62 – Bergsenghjørnet
Thor Bergseng & Co er en to-etasjes empirebygning med liggende panel og utsvaiet tak. Forretningen ble startet i 1841 av Arne Bergseng. Han drev vanlig bondehandel, og forretningen er fortsatt i samme families eie.    

 

Storgata 61

Storgata 61 – Olstadgården
Var en kjent forretning i Lillehammer tidligere. A. G. Olstad drev fra 1842 en betydelig forretning.     

 

 

 

Storgata 72

Storgata 72
Kjøpmann Chr. Andersen drev en fremgangsrik forretning her. I bakgården hadde han tobakksspinneri, eskefabrikk og etikett trykkeri.

 

Storgata 74

Storgata 74
Gullsmed J. Frisenberg er en av byens eldste håndverksbedrifter som fremdeles er i drift. Bygningen har mange elementer fra nyklassisismen.

 

Storgata 83

Storgata 83

Storgata 84

Storgata 84 – Victoria Hotell
Kan føre sin historie tilbake til 1870-åra. Hotellet ble bygd av Knut Morterud, og består av to bygninger som ble føyet sammen med lik takhøyde og flatt tak ved århundreskiftet. Det flate taket var en attraksjon for turistene, og her nøt mange kunstnere tilværelsen. Hotellet har også hatt flere kongelige overnattingsgjester; kong Haakon og dronning Maud i 1906 og kong Olav i 1958.     

 

Kilde: Vandreboka for Fåberg og Lillehammer, ny og revidert utgave 1991 av Fåberg Historielag